Income- and Property Survey 1993

Statistisk sentralbyrå gjennomførte omfattende Inntekts- og formuesundersøkelser i 1958, 1962, 1967, 1970, 1973, 1976, 1979 og 1982. Fra 1984 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, endringen gikk hovedsakelig på utvalgsstørrelsen og utvalgsproblematikk og i liten grad på hvilken informasjon som samles inn. Informasjonen er stort sett bestemt av hva som er tilgjengelig i offentlige ligningsdata. Inntekts- og formuesundersøkelsene er ikke å betrakte som en ordinær utvalgsundersøkelse, de baseres på et utvalg som trekkes fra skatteetatens registre. Dette medfører at utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregisteret, og det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året vil være med uansett fødselsdato og det samme gjelder for personer som døde i løpet av året

Formålet med Inntekts- og formuesundersøkelsene har vært å belyse inntektsforholdene for hele befolkningen og for forskjellige grupper. Et hovedpoeng er å lage statistikk om kosthushold, dvs. husholdninger som bor og spiser sammen og å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og hushold etter inntektsstørrelse, sosioøkonomisk gruppering, husholdningstype, geografi, etc. Et annet hovedpoeng er å samle inntekts- og formuesdata som bakgrunn for Levekårs- og Forbruksundersøkelser. I årene etter 1992 kom i tillegg at det hadde blitt gjennomført en reform av skattesystemet, det ble derfor viktig å samle informasjon for å studere virkningene av reformen, også for selvstendig næringsdrivende, og det ble integrert en større undersøkelse om slike forhold spesielt. Det samles informasjon om alle former for inntekt, formue, skattefradrag, disponibel inntekt for enkeltpersoner og husholdninger. Noe informasjon kobles til fra andre registre, det omfatter bl.a.sivilstatus og familiesammensetning, mens opplysninger om husholdssammensetning er skaffet gjennom intervju. Familie er et snevrere begrep enn husholdning, en familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot omfatter alle personer som bor og spiser sammen og kan derfor bestå av flere familier. Erfaring viser likevel at ca. 90% av alle hushold bare består av en familie. (Se Notater 98/11 SSB 1998:Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995) Skattefrie inntekter, som f.eks. ytelser av utpreget sosial karakter, gaver og gevinster faller utenfor p.g.a.ligningsreglene. Regler for prosentligning av eiendom, verdifastsettelse av naturalytelser, privatuttak, nedskrivninger, etc skaper også en del problemer.
I tillegg til den rene ligningsinformasjonen tas det vanligvis med informasjon om bl.a. utdanning, yrke og næring for enkeltpersoner, og for husholdet: sammensetning, type og hvem som er hovedinntektstaker. Det kobles bl.a. til data fra Utdanningsregisteret, Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Sosialdepartementet (sosialhjelp) og Rikstrygdeverket.

挪威统计局（Statistics Norway，简称SSB）于1958年、1962年、1967年、1970年、1973年、1976年、1979年及1982年开展了多轮大规模收入与财富调查。1984年起，SSB将调查体系调整为年度调查模式，此次调整主要涉及样本量与样本设计相关问题，在采集信息的内容范畴内变动极小。调查所获信息主要取自公共登记数据。本次收入与财富调查并非常规抽样调查，其样本源自税务登记系统。这意味着，在挪威中央人口登记系统完成注册的外国公民也会被纳入样本——持有工作许可与居留许可的外国公民通常均会完成该系统注册。当年出生的新生儿以及当年去世的人员，均会被纳入调查范围。

本次收入与财富调查的核心目标是全面刻画全体居民及不同群体的收入状况。其一，编制住户（household，即共同居住、共同就餐的群体）相关统计数据，梳理按收入规模、社会经济分组、住户类型、地域分布等维度划分的人口与住户分布情况；其二，采集收入与财富数据，作为生活条件与消费调查的背景支撑。1992年之后，挪威税制完成改革，调查需求进一步拓展：除研究税制改革的整体影响外，还需针对个体经营者开展专项分析，因此新增了相关模块的调查内容。调查采集所有形式的收入、财富、税前扣除项、个人及住户可支配收入数据。部分信息取自其他登记系统，包括婚姻状况与家庭构成等；住户构成信息则通过入户访谈获取。家庭（family）的概念窄于住户：家庭可由单身人士、单亲父母与子女，或已婚夫妇（含或不含子女）组成；而住户则涵盖所有共同居住、共同就餐的人员，可包含多个家庭。但实际统计经验显示，约90%的住户仅包含单个家庭。（详见参考文献：SSB 1998年第98/11号文件《1995年收入与财富调查》）免税收入，例如具有显著社会福利性质的给付、赠与及彩票中奖收益，不在公共登记数据的覆盖范围内。此外，不动产比例估值、实物福利估值、私人支取、折旧等相关统计规则，也带来了诸多实操难题。

除基础登记数据外，调查通常还采集个人层面的教育背景、职业与行业信息，以及住户层面的构成、类型与主要收入来源者信息。相关数据取自教育登记系统、国家教育贷款基金、住房银行、社会事务部（社会救助领域）以及挪威国家保险局等机构的数据库。