Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk?

I mange høyt motoriserte land steg antall drepte i trafikken i tiden fra omkring 1950 og frem til omkring 1970. Da inntraff et vendepunkt i utviklingen og antall drepte har i mange land senere gått betydelig ned, i noen land med mer enn 80 prosent. Tidligere studier har hevdet at vendepunktet for antall drepte i trafikken er en matematisk nødvendighet, ikke et tegn på at de underliggende trender som bestemmer utviklingen har endret seg. To trender bestemmer hvordan antall drepte utvikler seg over tid: (1) Endringer i trafikkmengde og (2) Endringer i risiko. Dersom trafikken vokser gradvis langsommere, samtidig som risikoen synker med en konstant prosent hvert år, vil antall drepte begynne å gå ned når den årlige prosentvise trafikkveksten blir mindre enn den årlige prosentvise nedgangen i risiko. Tidligere studier har benyttet data fra perioden både før og etter at vendepunktet for antall drepte inntraff til å føye modeller av trafikkvekst og risikonedgang. Det er da en matematisk nødvendighet at modellene må vise en klokkeformet utvikling av antall drepte over tid; først vekst, så nedgang. En reell empirisk test av om det observerte vendepunktet for antall drepte i trafikken var en matematisk nødvendighet, eller gjenspeiler endringer i de underliggende trender, kan man kun få ved å benytte data fra perioden før vendepunktet inntraff til å utvikle modeller av de underliggende trender og fremskrive disse trendene til perioden etter at antall drepte i trafikken begynte å gå ned. Dersom fremskrivningen av antall drepte stemmer godt overens med den faktiske utvikling, støttes antakelsen om at vendepunktet kun var en matematisk nødvendighet og kunne ha vært predikert før det inntraff. Dersom fremskrivningen av antall drepte avviker fra den faktiske utvikling, har de underliggende trender endret seg. Data fra seks land om den historiske utvikling av trafikkarbeidet (antall kjøretøykilometer) og risikoen for å bli drept i trafikken er benyttet til å utvikle modeller av utviklingen før v endepunktet inntraff. De seks landene er: Danmark, Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige og USA. Fremskrivning av disse trendene til perioden etter vendepunktet tyder på at det i de fleste land inntraff en endring i de underliggende trendene omkring det tidspunkt da antall drepte i trafikken var på sitt høyeste. Dette støtter hypotesen om at samfunnet reagerte på økningen av antall drepte i trafikken og iverksatte en ny og mer effektiv politikk for å redusere antallet drepte i trafikken.

在众多高度机动化的国家中，1950年左右至1970年左右的时段内，道路交通事故死亡人数呈上升趋势。此后该趋势出现转折点，此后许多国家的道路交通事故死亡人数大幅下降，部分国家降幅甚至超过80%。此前的研究称，道路交通事故死亡人数的转折点是数学上的必然结果，而非决定该趋势的底层趋势发生了变化。有两大趋势决定了道路死亡人数随时间的变化：(1) 交通流量的变化；(2) 事故风险的变化。若交通流量增速逐步放缓，同时事故风险以固定年百分比下降，则当年度交通流量增长率低于年度风险降幅时，道路死亡人数将开始下降。此前的研究利用了道路死亡人数转折点前后的时段数据，来拟合交通流量增长与风险下降的模型。如此一来，模型必然会呈现出道路死亡人数随时间呈钟形曲线变化的特征：先上升后下降。若要实证检验观测到的道路死亡人数转折点究竟是数学必然，还是底层趋势发生了变化，唯一的方法是利用转折点出现前的时段数据，构建底层趋势模型，并将该模型外推至道路死亡人数开始下降后的时段。若外推得到的死亡人数与实际发展高度吻合，则可支持以下假设：该转折点仅为数学必然，且本可在其出现前被预测。若外推结果与实际发展存在偏差，则说明底层趋势已发生改变。本研究使用了六个国家的相关数据，包括交通工作量（即车辆行驶公里数）的历史变化以及道路交通事故死亡风险，用于构建转折点出现前的趋势模型。这六个国家分别为：丹麦、荷兰、挪威、英国、瑞典与美国。将上述趋势外推至转折点后的时段后结果显示，在大多数国家，底层趋势均在道路死亡人数达到峰值的前后发生了变化。这一结果支持了如下假设：社会针对道路死亡人数的上升做出了应对，出台了全新且更高效的政策以降低道路交通事故死亡人数。