Income- and Property Survey 1985, Household level data

Statistisk sentralbyrå gjennomførte omfattende Inntekts- og formuesundersøkelser i 1958, 1962, 1967, 1970, 1973, 1976, 1979 og 1982. Fra 1984 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, endringen går hovedsakelig på utvalgsstørrelsen og utvalgsproblematikk og i liten grad på hvilken informasjon som samles inn. Informasjonen er stort sett bestemt av hva som er tilgjengelig i offentlige ligningsdata. Inntekts- og formuesundersøkelsene er ikke å betrakte som en ordinær utvalgsundersøkelse, de baseres på et utvalg som trekkes fra skatteetatens registre. Dette medfører at utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregisteret, og det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året vil være med uansett fødselsdato og det samme gjelder for personer som døde i løpet av året

Utvalget bygger på at det skal kobles med Levekårsundersøkelser, Forbruksundersøkelser og tilsvarende. Utvalget i 1985 består derfor av 2 uavhengige selvveiende utvalg, utvalget til de årlige forbruksundersøkelsene og et særskilt eldreutvalg over 84 år.

Formålet med undersøkelsene har vært å belyse inntektsforholdene for hele befolkningen og for forskjellige grupper. Et hovedpoeng er å lage statistikk om kosthushold, dvs. husholdninger som bor og spiser sammen og å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og hushold etter inntektsstørrelse, sosioøkonomisk gruppering, husholdningstype, geografi, etc. Et annet hovedpoeng er å samle inntekts- og formuesdata som bakgrunn for Levekårs- og Forbruksundersøkelser. Det samles informasjon om alle former for inntekt, formue, skattefradrag, disponibel inntekt for enkeltpersoner og husholdninger. Dette materialet hentes hovedsakelig fra ligningsregisteret i Skattedirektoratet eller ved hjelp av ligningskontorene i kommunene og er derfor bestemt av skatteligningens regler. Noe informasjon kobles til fra andre registre, det omfatter bl.a.sivilstatus og familiesammensetning, mens opplysninger om husholdssammensetning er skaffet gjennom intervju. Familie er et snevrere begrep enn husholdning, en familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot omfatter alle personer som bor og spiser sammen og kan derfor bestå av flere familier. Erfaring viser likevel at ca. 90% av alle hushold bare består av en familie. (Se NOS B 678) Skattefrie inntekter, som f.eks. ytelser av utpreget sosial karakter, gaver og gevinster faller utenfor p.g.a. ligningsreglene. Regler for prosentligning av eiendom, verdifastsettelse av naturalytelser, privatuttak, nedskrivninger, etc skaper også en del problemer.
I tillegg til den rene ligningsinformasjonen tas det vanligvis med informasjon om bl.a. utdanning, yrke og næring for enkeltpersoner, og for husholdet: sammensetning, type og hvem som er hovedinntektstaker.