Ny metode for beregning av effekten av fartsreduserende tiltak – eksempel SATK

Vi studerer effekten fartsendringer har på personskadeulykker. Den velkjente Powermodellen sier at en gitt prosentuell nedgang i gjennomsnittsfart gir en bestemt forventet prosentuell nedgang i ulykker, uavhengig av hva initial gjennomsnittsfart er. I en helt ny artikkel viser Elvik basert på alle tilgjengelige undersøkelser at en eksponentialmodell passer minst like bra som Powermodellen. Eksponentialmodellen viser seg å ha en helt annen egenskap, like enkel å formulere, nemlig at en gitt nominell nedgang i gjennomsnittsfart gir en bestemt forventet prosentuell nedgang i ulykker uavhengig av hva initial gjennomsnittsfart er. I denne artikkelen bruker vi konsekvent relativ risiko i forhold til fartsgrensen, eksemplifisert til 80 km/t. Alle beregninger av risiko innen en fartsfordeling og mellom fartsfordelinger før og etter fartsreduserende tiltak vil være allmenngyldige. Ved bruk av eksponentialmodellen vil den totale relative risikoen i en fartsfordeling med gjennomsnitt være . For et vilkårlig fartsintervall med gjennomsnittsfart er den relative risikoen, Rj , lik . Vi viser at det multiplikative risikobidraget fra intervallet er , der nj er antall målinger i intervallet, N er totalt antall målinger og nj/N dermed er andel målinger i intervallet. Det vil si at når vi deler opp skalaen i M ikke-overlappende og tilstøtende intervall så har vi den svært anvendelige sammenhengen Den totale relative risikoen er produktet av et risikobidrag fra hvert intervall, hvor risikobidraget er den relative risikoen til intervallet vektet ved å opphøye i andel målinger i intervallet. Ettersom Powermodellen ikke har slike multiplikative egenskaper, har ikke denne faktoriseringen vært mulig. Dette gir oss nøyaktig informasjon om «risikoprofil» i fartsfordelinger, hva risikobidraget er blant de som kjører mellom 80 og 90 km/t, blant de over 100 km/t og så videre. Vi kan også studere bidraget fra det som defineres som ekstremhastigheter.