Den regionale lufthavnstrukturen i Norge

Vanskelig topografi, lange avstander og få innbyggere gjør Norge til et utfordrende land å få etablert en god og effektiv transportinfrastruktur i. Et virkemiddel for å bedre kommunikasjonen mellom landsdelene har siden slutten av 1960-tallet vært et nettverk av regionale kortbanelufthavner, 1 kombinert med offentlig kjøp av flyrutetjenester . Hovedargumentet som ble brukt da de regionale lufthavnene ble etablert var å få på plass rask og effektiv kommunikasjon fra mindre steder til fylkessentrene (Solvoll og Amundsveen, 2004). Etter at beslutningen om å etablere et kortbanenett ble fattet på slutten av 1960-tallet har norske myndigheter også investert store beløp i infrastrukturen til de øvrige transportsektorene, investeringer som har bidratt til redusert transporttid med bil og båt, så vel innad i regioner som mellom regionene i Norge. Reduksjonen i reisetid mellom byer i distriktene, som har funnet sted siden kortbanenettet ble etablert, kombinert med store investeringsbehov på lufthavnene for at disse skal innfri nye sikkerhetskrav, gjør følgende spørsmål aktuelt: Hvor mange regionale lufthavner trenger Norge?