Replication Data for: Kjønnet trening som uttrykk for kjønnet mening?

Datasettet er NOVAs Ungdatabase 2010-2018 med landsrepresentative data for ungdom på første trinn på ungdomsskolen til og med tredje trinn på videregående skole. Data er innhentet via NSD.
Sammendrag Studien undersøker forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som individualisering. Det er i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet. Artikkelens utgangspunkt er de landsrepresentative Ungdataundersøkelsene 2010-2018 med respondenter i aldersgruppen 13-18 år. Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver kan forklares som uttrykk for kjønnede identitetsprosjekter og kjønnshabitus. Dette bidrar i neste omgang til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering.
Abstract This study examines differences in boys’ and girls’ exercise motives and participation in sport clubs, fitness gyms and self-organized exercise. Previous research reports that youth’s exercise activities are heading towards what modernity theorists refer to as individualization. These shifts have to a small degree been studied from a gender perspective. The starting point of the paper is the nationally representative Norwegian Youth Surveys 2010-2018 with respondents in the age span 13-18 years. The results reveal a health-oriented, individualized and gendered exercise field, especially evident for girls exercising outside of the organized sports context. Better health is the most important exercise motive, and more so for girls than boys. Not to commit to timely regularly exercise is the most important reason for dropout from club-organized sports, especially for older teenage girls. While competition is a more widespread exercise motive with older age among boys, it decreases with age for girls. A higher proportion of boys than girls participate in club sports throughout the period 2010-2018, whereas the opposite is the case for commercial fitness gym exercise. Drawing on Giddens’ concept of reflexivity and Bourdieu’s notion of gendered habitus, we discuss how gender differences in motives can be explained as an expression of gendered identity projects and embodied dispositions, helping us understand gender inequality in exercise organization.

《NOVAs Ungdatabase 2010-2018 数据集》收录了针对挪威青少年在中学第一阶段至高中三年级年龄段的国家代表性数据。数据通过挪威社会研究局（NSD）收集。研究摘要表明，本项研究旨在探讨男女青少年在锻炼动机上的差异，以及他们在体育俱乐部、健身中心和自主锻炼中的参与情况。过往研究表明，青少年的锻炼模式正逐渐趋向现代性理论家所描述的个体化趋势。然而，从性别角度对这一趋势的研究尚显不足。本文以2010-2018年进行的全国性挪威青少年调查为起点，调查对象年龄在13至18岁之间。研究发现，锻炼领域呈现出以健康为导向、个体化且性别化的特点，尤其在非正式体育环境中锻炼的女孩中表现得尤为明显。健康是锻炼的主要动机，相较于男孩，这一动机在女孩中更为突出。不愿承诺固定锻炼时间成为退出俱乐部体育活动的主要原因，特别是在年长的少女中。随着年龄的增长，竞争和表现动机在男孩中更为普遍，而在女孩中则随着年龄的增长而减少。在2010-2018年期间，参与俱乐部体育活动的男孩比例高于女孩，而参与商业健身中心锻炼的情况则相反。基于吉登斯的反思性理论和布迪厄的性别化习惯理论，本文讨论了性别差异在动机上的体现，将其视为性别化身份项目和具身倾向的表达，从而有助于我们理解锻炼组织中的性别不平等问题。