Income- and Property Survey 1994

Statistisk sentralbyrå gjennomførte omfattende Inntekts- og formuesundersøkelser i 1958, 1962, 1967, 1970, 1973, 1976, 1979 og 1982. Fra 1984 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, endringen gikk hovedsakelig på utvalgsstørrelsen og utvalgsproblematikk og i liten grad på hvilken informasjon som samles inn. Informasjonen er stort sett bestemt av hva som er tilgjengelig i offentlige ligningsdata. Inntekts- og formuesundersøkelsene er ikke å betrakte som en ordinær utvalgsundersøkelse, de baseres på et utvalg som trekkes fra skatteetatens registre. Dette medfører at utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregisteret, og det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året vil være med uansett fødselsdato og det samme gjelder for personer som døde i løpet av året

Formålet med Inntekts- og formuesundersøkelsene har vært å belyse inntektsforholdene for hele befolkningen og for forskjellige grupper. Et hovedpoeng er å lage statistikk om kosthushold, dvs. husholdninger som bor og spiser sammen og å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og hushold etter inntektsstørrelse, sosioøkonomisk gruppering, husholdningstype, geografi, etc. Et annet hovedpoeng er å samle inntekts- og formuesdata som bakgrunn for Levekårs- og Forbruksundersøkelser. I årene etter 1992 kom i tillegg at det hadde blitt gjennomført en reform av skattesystemet, det ble derfor viktig å samle informasjon for å studere virkningene av reformen, også for selvstendig næringsdrivende, og det ble integrert en større undersøkelse om slike forhold spesielt. Det samles informasjon om alle former for inntekt, formue, skattefradrag, disponibel inntekt for enkeltpersoner og husholdninger. Noe informasjon kobles til fra andre registre, det omfatter bl.a.sivilstatus og familiesammensetning, mens opplysninger om husholdssammensetning er skaffet gjennom intervju. Familie er et snevrere begrep enn husholdning, en familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot omfatter alle personer som bor og spiser sammen og kan derfor bestå av flere familier. Erfaring viser likevel at ca. 90% av alle hushold bare består av en familie. (Se Notater 98/11 SSB 1998:Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995) Skattefrie inntekter, som f.eks. ytelser av utpreget sosial karakter, gaver og gevinster faller utenfor p.g.a.ligningsreglene. Regler for prosentligning av eiendom, verdifastsettelse av naturalytelser, privatuttak, nedskrivninger, etc skaper også en del problemer.
I tillegg til den rene ligningsinformasjonen tas det vanligvis med informasjon om bl.a. utdanning, yrke og næring for enkeltpersoner, og for husholdet: sammensetning, type og hvem som er hovedinntektstaker. Det kobles bl.a. til data fra Utdanningsregisteret, Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Sosialdepartementet (sosialhjelp) og Rikstrygdeverket.