Replication data for: Tilfeldighetsprinsippet i Norges Høyesterett: Fordelingen av Saker Mellom Dommere og Fordelingen av Dommere på Avdeling. En empirisk undersøkelse.

. . . [NORSK SAMMENDRAG] I hvilken grad etterlever Norges Høyesterett sitt eget «tilfeldighetsprinsipp»? Et tilfeldighetsprinsipp er en viktig prosedyre som skal sikre at tildelingen av saker til dommere og fordelingen av dommere til avdeling ikke skjeler til sakens utfall. Vi finner ingen forretningsorden på tilfeldighetsprinsippet som gjør prosedyren gjennomsiktig og etterprøvbar for avdelingene, men vi legger til grunn prosedyren Høyesterett sier den følger. Vi tester to sider ved Høyesteretts tilfeldighetsprinsipp. For det første i hvor stor grad sivile saker og straffesaker over tid fordeles likt på dommerne. For det andre i hvor stor grad sammensetningen av de to avdelingene følger «tilfeldighetsprinsippet» om å ha avdelingenes ti dommerne fordelt i avtagende og alternerende ansiennitet. Vi analyserer sakene som er avgjort i avdeling i perioden 2008-2019. For den første testen finner vi en jevn fordeling av sivile saker og straffesaker til dommerne, med noen unntak som sannsynligvis kan forklares av habilitetsvurderinger. For den andre testen finner vi at bare 22.5 prosent av avdelingene som har forhandlinger samme dag er i samsvar med Høyesteretts egne interne prosedyrer for tilfeldighetsprinsippet. Hele 77.5 prosent av avdelingene er ikke i samsvar med domstolens erklærte prosedyre. Vi finner ingen åpenbare årsaker til at andelen avdelinger som avviker fra «tilfeldighetsprinsippet» skal være så stor. Resultatene bør oppmuntre til en avklaring og større gjennomsiktighet om hvordan Høyesterett praktiserer sitt erklærte tilfeldighetsprinsipp.
. . . [ABOUT THE DATA FILES] The two data files (Stata dta-files) contain the necessary variables and observations to replicate the two sets of analysis in the paper, one concerning the allocation of civil and criminal cases equally among the justices and the other concerning the allocation of justices to the decisional panels.
. . . [ENGLISH SUMMARY] To what extent does the Norwegian Supreme Court comply with its own “principle of randomness”? A principle of randomness is an important procedure which ensures that the allocation of cases to justices and the allocation of justices to decisional panels is not carried out with a view to the potential outcome of the case. We fail to find any published rules for the implementation of the principle of randomness that would make the procedure transparent and replicable for the panels. In this analysis we take the Court’s stated internal procedure as our point of departure. We test two aspects of the Court’s principle of randomness. First, the extent to which civil and criminal cases are allocated equally among the justices over time. Second, the extent to which the composition of the two parallel five- justice decisional panels follows the principle of randomness by allocating the ten justices to the two panels according to decreasing and alternating seniority. We analyze cases that were decided in the panels from 2008 to 2019. First, we find a fairly even allocation of civil and criminal cases to the justices, with a few exceptions that probably can be explained by considerations related to justices’ conflicts of interest. Second, we find that only 22.5 per cent of the same-day panels were composed in accordance with the Court’s internal procedure. As many as 77.5 per cent of the panels were not composed according to this procedure. We find no reasonable explanation for why the proportion of panels that deviates from the stated procedure should be so large. The Supreme Court should strive for clarification and greater transparency as to how it practices its stated principle of randomness.