Income- and Property Survey 1976

Statistisk sentralbyrå gjennomførte omfattende Inntekts- og formuesundersøkelser i 1958, 1962, 1967, 1970, 1973, 1976, 1979 og 1982. Fra 1984 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, endringen gikk hovedsakelig på utvalgsstørrelsen og utvalgsproblematikk og i liten grad på hvilken informasjon som samles inn. Informasjonen er stort sett bestemt av hva som er tilgjengelig i offentlige ligningsdata. Inntekts- og formuesundersøkelsene er ikke å betrakte som en ordinær utvalgsundersøkelse, de baseres på et utvalg som trekkes fra skatteetatens registre. Dette medfører at utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregisteret, og det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året vil være med uansett fødselsdato og det samme gjelder for personer som døde i løpet av året

Formålet med Inntekts- og formuesundersøkelsene har vært å belyse inntektsforholdene for hele befolkningen og for forskjellige grupper. Et hovedpoeng er å lage statistikk om kosthushold, dvs. husholdninger som bor og spiser sammen og å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og hushold etter inntektsstørrelse, sosioøkonomisk gruppering, husholdningstype, geografi, etc. Et annet hovedpoeng er å samle inntekts- og formuesdata som bakgrunn for Levekårs- og Forbruksundersøkelser. I årene etter 1992 kom i tillegg at det hadde blitt gjennomført en reform av skattesystemet, det ble derfor viktig å samle informasjon for å studere virkningene av reformen, også for selvstendig næringsdrivende, og det ble integrert en større undersøkelse om slike forhold spesielt. Det samles informasjon om alle former for inntekt, formue, skattefradrag, disponibel inntekt for enkeltpersoner og husholdninger. Noe informasjon kobles til fra andre registre, det omfatter bl.a.sivilstatus og familiesammensetning, mens opplysninger om husholdssammensetning er skaffet gjennom intervju. Familie er et snevrere begrep enn husholdning, en familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot omfatter alle personer som bor og spiser sammen og kan derfor bestå av flere familier. Erfaring viser likevel at ca. 90% av alle hushold bare består av en familie. (Se Notater 98/11 SSB 1998:Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995) Skattefrie inntekter, som f.eks. ytelser av utpreget sosial karakter, gaver og gevinster faller utenfor p.g.a.ligningsreglene. Regler for prosentligning av eiendom, verdifastsettelse av naturalytelser, privatuttak, nedskrivninger, etc skaper også en del problemer.
I tillegg til den rene ligningsinformasjonen tas det vanligvis med informasjon om bl.a. utdanning, yrke og næring for enkeltpersoner, og for husholdet: sammensetning, type og hvem som er hovedinntektstaker. Det kobles bl.a. til data fra Utdanningsregisteret, Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Sosialdepartementet (sosialhjelp) og Rikstrygdeverket.

挪威统计局（Statistisk sentralbyrå，简称SSB）曾于1958年、1962年、1967年、1970年、1973年、1976年、1979年及1982年开展大规模收入与财产调查。1984年起，SSB转为年度调查制度，此次改革主要调整了样本规模与样本设计问题，对调查采集的信息内容影响甚微。调查采集的信息主要基于公共登记数据的可获取范围。本次收入与财产调查并非常规抽样调查，其样本取自税务总局的登记名册。这意味着外国公民若登记于中央人口登记册即可纳入样本，而持有工作许可与居留许可的外国公民通常均完成该登记。年内出生的婴儿无论出生日期均可纳入样本，年内去世的人员亦同理。

本系列收入与财产调查的核心目标为全面刻画全体国民及不同群体的收入状况：其一为编制家庭收支统计（即共同居住、共同就餐的家庭群体），并梳理按收入规模、社会经济分组、家庭类型、地域分布等维度划分的人口与家庭户（household）分布情况；其二为采集收入与财产数据，作为生活状况调查与消费调查的背景支撑数据。1992年税制改革实施后，采集相关信息以研究改革的影响（包括个体经营者的受影响情况）变得尤为关键，因此针对性增设了相关专项调查模块。调查采集所有类型的收入、财产、税前扣除项以及个人与家庭户的可支配收入数据。部分信息取自其他登记系统，包括婚姻状况与家庭（family）构成等；家庭户构成信息则通过访谈获取。家庭的概念窄于家庭户：家庭可由单身个体、单亲父母与子女，或已婚夫妇（含或不含子女）组成；而家庭户指共同居住、共同就餐的所有人员，可包含多个家庭。但经验数据显示，约90%的家庭户仅包含单个家庭（详见挪威统计局1998年发布的报告《98/11：1995年收入与财产调查》）。免税收入（如具有明确社会保障性质的津贴、赠与与收益）不在常规登记规则的覆盖范围内。此外，不动产比例估值、实物福利估值、私人支取、资产折旧等相关统计规则也带来了诸多实操难题。

除纯登记数据外，调查通常还采集个人的教育背景、职业与行业信息，以及家庭户的构成、类型与主要收入来源者信息。相关数据还关联了教育登记册、国家教育贷款基金、住房银行、社会事务部（社会救助领域）以及挪威国家保险局的相关数据。