Replication Data for: Kjønnet trening som uttrykk for kjønnet mening?

Datasettet er NOVAs Ungdatabase 2010-2018 med landsrepresentative data for ungdom på første trinn på ungdomsskolen til og med tredje trinn på videregående skole. Data er innhentet via NSD. Sammendrag Studien undersøker forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som individualisering. Det er i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet. Artikkelens utgangspunkt er de landsrepresentative Ungdataundersøkelsene 2010-2018 med respondenter i aldersgruppen 13-18 år. Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver kan forklares som uttrykk for kjønnede identitetsprosjekter og kjønnshabitus. Dette bidrar i neste omgang til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering. Abstract This study examines differences in boys’ and girls’ exercise motives and participation in sport clubs, fitness gyms and self-organized exercise. Previous research reports that youth’s exercise activities are heading towards what modernity theorists refer to as individualization. These shifts have to a small degree been studied from a gender perspective. The starting point of the paper is the nationally representative Norwegian Youth Surveys 2010-2018 with respondents in the age span 13-18 years. The results reveal a health-oriented, individualized and gendered exercise field, especially evident for girls exercising outside of the organized sports context. Better health is the most important exercise motive, and more so for girls than boys. Not to commit to timely regularly exercise is the most important reason for dropout from club-organized sports, especially for older teenage girls. While competition is a more widespread exercise motive with older age among boys, it decreases with age for girls. A higher proportion of boys than girls participate in club sports throughout the period 2010-2018, whereas the opposite is the case for commercial fitness gym exercise. Drawing on Giddens’ concept of reflexivity and Bourdieu’s notion of gendered habitus, we discuss how gender differences in motives can be explained as an expression of gendered identity projects and embodied dispositions, helping us understand gender inequality in exercise organization.本数据集为通过挪威社会科学数据服务中心（NSD, Norwegian Social Science Data Services）获取的NOVA青年数据库（NOVAs Ungdatabase）2010-2018年数据，涵盖挪威初中一年级至高中三年级的全国代表性青年样本。 【研究摘要】本研究旨在探究男女生锻炼动机的差异，以及他们参与体育俱乐部、商业健身场馆或自主锻炼的选择倾向。既往研究显示，青年群体的锻炼模式正朝着现代性理论家所称的“个体化”方向发展，但此类转变从性别视角开展的研究仍较为匮乏。本研究以2010-2018年全国代表性挪威青年调查（Ungdataundersøkelser）数据为基础，受访对象年龄跨度为13至18岁。 研究结果表明，当前锻炼领域呈现健康导向、个体化且带有性别分化的特征。良好健康是最受重视的锻炼动机，这一点在非俱乐部参与的女生群体中尤为显著。不愿受固定锻炼时间约束，是退出体育俱乐部的最主要原因，尤其对于年长的少女群体。随着年龄增长，竞争与表现动机在男生群体中愈发凸显，而在女生群体中则呈下降趋势。2010-2018年期间，参与体育俱乐部锻炼的男生比例始终高于女生，而商业健身场馆的参与情况则恰好相反。 本研究援引吉登斯（Giddens）的反思性理论与布迪厄的性别惯习（habitus）概念，探讨锻炼动机的性别差异如何作为性别化身份建构与具身化倾向的体现得以解释，进而助力我们理解锻炼组织中的性别不平等问题。